For bare ti år siden utbrøt knapt noen forbrytelsesromaner i skandinaviske miljøer. I dag er så mange Skåneforskere skrevet at det har blitt umulig å holde styr på alle forfatterne og bøkene. Sist, for å bli med i Skånes dekk, er Tina Frennstedt, erfaren kriminalreporter i presse og tv, med debutdekselet “Cold case: Lost”.
Den kriminelle hovedtråden er basert på en reell forsvunnelse, som fremdeles er et uløst sak i dag: En ung kvinne i Mariefred forsvant i 1992 etter en kveld.
I den “forsvunnet” kvinnen har hun endret navnet hennes fra Helena, forsvunnelsesåret har blitt flyttet opp til 2002 og feriestedet er erstattet av Simrishamn. (Selv om dette ikke krever at leserne skal sette pris på sine detektiver, selv om forfatteren hadde det som grunnlag.)
Tess, korrespondentinspektør i Malmö og leder av Cold case-gruppen, har gitt muligheten til å løse saken med Annika forsvinner på vei hjem fra et dansested en sommernatt for seksten år siden. På skrivebordet er et bilde av den nitten år gamle. Tess møter jentas blikk og notater: “En forferdelig dårlig styrt undersøkelse.”
Kaldtallgruppen må avbryte sitt arbeid og delta i en ny, ny etterforskning når en kvinne blir funnet død på en badehytte i Höllviken. Den “Valium Coast”, ifølge de sosiale tjenestene. Og når mordet er knyttet til en dansk seriell voldsmann – har han begynt å myrde? – dette inntar flere og flere av politiets arbeidstimer.
Likevel gir Tess ikke opp, parallelt fortsetter hun å undersøke kjølveskenet sammen med sin kollega og sjongler Marie. Begge undersøkelser, nå og da, i 2018 og 2002, er mer sammenflettet, romantikk side ved side, puslespill stykke for bit. Helt utført av Tina, blir ingen stykker presset sammen med tvang uten at handlingen fortløper logisk og på en konsekvent måte.
Utsikten over Österlen, nærmere bestemt Simrishamn og omegn, imponerer også. Ikke så enkelt som du kan forestille deg å beskrive Österlen, dets folk og deres liv hver dag. Frennstedt plasserer ikke bare skianleggene på de riktige stedene, men klarer også å formidle følelsen av Skåne noir som skjuler seg utenfor sommerturistens øyne.
Kriminell hovedspor, skrev jeg. Det er også et annet hovedspor her, som tar opp nesten like mye plass og sannsynligvis har vært like viktig for forfatteren. Tess, politiet og heltinnen, er lesbiske.
Hon skildrer hennes privatliv og elsker livet på ondskap og godt (mest ondskap i dag). Jämsides beskrev hjemlivet til det giftede, heteroseksuelle politiet Marie.
‘Ingen stor forskjell, ganske lik, på ondskap og bra det også. Dessverre, denne livshistorien lykkes ikke med å lykkes Frennstedt – så langt, i den første delen av hans politisalekserier – slå sammen med forbrytelsesscenen så godt at en pluss en blir den samme.
Å be om for mye? Nei, jeg tror og håper hun vil lykkes med det også neste gang